Facebook flommer over av ørret-/sjøørret og laksegrupper. For min del bryr jeg meg ikke om laksen og deltar ikke på slike forum. Vet ikke om det er en egen greie på Sørlandet, men folk har veldig behov for å kunne vise hvor stor fisk de har fått og samtidig fortelle hvor de har fått fisken. (Jeg skal være forsiktig med å kaste stein når jeg sitter i glasshus, for jeg har vitterlig flashet noen store fisk selv). Det å fortelle hvor man fisker, både i bildeform eller via stedsnavn, er en bedriten uting. Her er det mange “nyfrelste” ørretfiskere som synder! De klarer simpelthen ikke å holde kjeft! 
Navn på elver og vann skal publiseres! Greit å ta et nærbilde, men oversiktsbilder og stedsnavn. Blæææh! WTF! (PS! Skulle du finne oversiktsbilder på min blogg kan du gå ut i fra at det var fint, men det var fiskeløst!)
Vi har et vann i nærheten av der jeg bor som har vært en liten perle sett med en ørretfiskers øyne. I fjor ble navnet på dette vannet flashet på Facebook og da begynte elendigheta! I år har det vært så mye tråkking rundt dette vannet at jeg slår flikk-flakk! Ikke bare tråkking, men søppel! Sneiper, fireline og tomme ølbokser! Emballasje fra fiskeutstyr! Friluftsfolk og sportsfiskere kaller de seg visstnok.
Jeg kjører forbi dette vannet opptil flere ganger daglig. Alltid står det folk der. Polakker med meitestenger, slukfiskere og fluefiskere, kanoer, robåter og bellybåter.
Dagens nye fiskere skal tydeligvis ha alt opp i henda. I gamle dager, før internett, lette vi oss fram i marka. Dagens nye fiskere skal lete seg fram på internett og finne et vann med beskrivelse: “Parker her”, “Gå slik” og “Fisk der” anvisning.
På Sørlandet har vi noen ytterst få ørretelver og der 4 fiskere faktisk oppleves som “folksomt”! Flashing av stedsnavn på facebook og internett har en merkelig effekt på fiskere. Det er som magneter. Fiskere er flokkdyr. Påtreffes noen av disse nyfrelste blotterne i området, skal jeg personlig sørge for at de trekker kølapp aller bakerst. For KØ kan det fort bli nå som noen få vann og elver skal flashes!
Trophy Trout – 2015
2010: Wulfs
Ja, da var ørretgruppa i 2015 fullbooket!
Tanker om vilkårsrevisjon og turistfiske i Tokkeåi
I flere år har jeg reist som gruppeleder for det russiske firmaet Northern Rivers Company (NRC) for å fiske ørret på tundraen på Kola.
I 1994 ble Atlantic Salmon Reserve (ASR) opprettet. Dette reservatet omfatter i dag flere laks- og ørretvassdrag. Reservatet ble opprettet for å beskytte sårbare bestander av laks, røye og ørret. Driften av reservatet finansieres direkte gjennom turistfiske. Det kan kanskje høres ut som et paradoks at man fisker i et reservat, men turistfisket er faktisk den viktigste finansieringskilden for driften av reservatet. Fisket er ikke nødvendigvis billig, men gjestene som fisker er bevisst at man bidrar til driften av reservatet.
Når det er sagt: NRC og ASR genererer mange russiske arbeidsplasser både i sesongen og off-season. En hel administrasjon, forskere, bussjåfører, helikopterpiloter, kokker, lakseguider, ørretguider og voktere er direkte involvert i daglig drift. Reservatet blir også patruljert og bevoktet mot tyvfiske av innleid politi på vinterstid. Overfiske har vært og er en stadig trussel. Elvesystemer på utsiden av reservatet som hadde gode bestander av ørret tidlig på 90-tallet er i dag ødelagt som følge av overfiske. Ansatte i NRC har en høy bevissthet rundt bevaringen av fisket og området. Tyv- og overfiske blir sett på som en trussel mot deres arbeidsplasser. Gjennom sesongen er ca. 80 personer sysselsatt gjennom NRC. Aktiviteten rundt ASR gir positive ringvirkninger for Murmansk regionen. Det er viktig for NRC å synliggjøre dette. Derfor er dialogen med lokale myndigheter og turistvirksomheter god.
Fisket i reservatet foregår etter helt bestemte kriterier. ”Fang og slipp” er baseline for fisket, men vi som besøker området må også forholde oss til en rekke regler som gjelder for reservatet. Området skal ikke forsøples. Det er ikke lov å gjøre fysiske inngrep i reservatet. Alt dyre-, plante og fugleliv er fredet. Overtredelser blir tatt meget alvorlig.
Alle fangster blir rapportert inn og loggført. Når vi i Norge ser at laksebestander har blitt sterkt redusert kan russerne vise til økte fangster. Bestandene av storvokst ørret i elvene er livskraftige og næringstilgangen er god. Dette gir vekst opp mot 15 cm i året og snittvekter på ca. 2 kg for ørreter. Hvert år blir det fanget flere ørreter på ca. 5 kg i elvesystemene, men det finnes større ørret også. En uke på tundraen med 6 fiskere gir ofte 80-90 fisk over kiloen og hver uke fra juni til september er det nye grupper.
HVORFOR SKRIVER JEG DETTE?
Forrige uke ble jeg invitert til Tokkeåi for å se på elva og for å høre om det arbeidet som gjøres i området for å redde det som er igjen av storvokst ørret i Bandak/Tokkåi. Dette vannsystemet har historisk sus over seg med gode fangster. Jeg følger med på det som blir lagt ut på Facebooksiden til Tokkeåi.
Deltaet ved Dalen i Telemark må ha vært enormt med flere viktige forgreninger! En pekepinn ga meg hakeslepp: Da vi stod 25 meter fra den gamle elvebredden, langt ute i et tørrlagt elveleie, antydet Kai Brattestå tidligere vannstand ved å legge hånda i brysthøyde og kommenterte tørt : ”Så høgt stod vannet før”. Der vi stod var det fremdeles 5 meter ned til dagens vannspeil i elva og sikkert 50 meter over til elvebredden på motsatt side.
En tørrlagt del av deltaet ved Dalen i Telemark
Før reguleringen av Tokkeåi vil jeg anta at det ved Dalen i Telemark var tilnærmelsesvis de samme forutsetningene for fiske som man opplever i Russland og Kola i dag. Mye tyder på at vi i Norge ikke har vilje til å ta vare på disse ressursene på samme måte som man gjør i Russland. Tiltak som gjøres av regulanten blir for ”knapper og glansbilder” å regne i forhold til å bøte på de ødeleggelser som er gjort og som har betydning for økologien. Elva og deltaet trenger vann. Det er åpenbart! Man trenger ikke 3-årig høgskole i Bø for å skjønne dette.
Spor etter vadefugl som har spist strandede insektslarver og bekkeniøye
Deltaet, først og fremst fordi potensialet for produksjon av ørretens byttedyr er stort. Dette er byttedyr ørreten er avhengig av for å kunne vokse seg stor nok til å jakte sik pelagisk i Bandak. Da jeg besøkte deltaet hadde Statkraft kjørt vannstanden i Bandak kritisk lavt. Så lavt at bekkeniøyer og insekter som lever i bunnsubstratet på deltaet var i fare for å bli tørrlagt. (Mye var allerede tørrlagt og mye var dødt). Jeg ser en parallell mellom bekkeniøyer og børstemark i sjøen, hvor sjøørreten booster veksten i mai og april. Mangler disse viktige organismene kollapser økosystemet.
Elva, for at storørreten skal kunne vandre og gyte uten at rogn blir tørrlagt vinterstid. Dette er ikke tilfelle i dag. Jeg har forstått det slik at Tokkeåi i vinter ble tilnærmelsesvis fullstendig tørrlagt og mye av gytingen i fjor høst ødelagt.
Med den erfaringen jeg har fra Russland og Kola er jeg 100% sikker på at et friskere vannsystem, som Tokkeåi kan bli, ville generert flere arbeidsplasser til Dalen i Telemark. I dag er det betalingsvilje for slike opplevelser.
Det er et paradoks at nordmenn i disse miljøtidene fyller ørretturene til Kola. Nordmenn reiser ut av Norge for å finne godt fiske. Russland og New Zealand. Er det miljøvennlig? Vil vi slutte med det? Neppe! For meg og utallige andre er dette ensbetydende med helsebot! I Norge har kraftselskap og kraftspekulanter tatt fra oss denne muligheten. Mangel på sådan hjemme i Norge berører direkte livskvaliteten til mange mennesker. Det ville vært langt mer miljøvennlig å hatt “Godt Kortreist Ørretfiske” som skapte lokale arbeidsplasser.
I fjor hadde jeg med meg 2 fra Sveits på gruppa mi. Deres fasinasjon lå først og fremst i det å kunne fiske på ur-ørret i urørt landskap.
Mye har gått tapt. Nå ønsker man seg litt tilbake.
Jeg ønsker arbeidet med reetablere Tokkeåi med en livskraftig storørretbestand all mulig suksess fremover og gir dere min fulle støtte. Jeg håper at reiselivsnæringen i Telemark og grunneiere langs Tokkeåi kjenner besøkelsestiden sin. Det er i år toget går! Om 30 år er det kanskje for sent.
Dalen i Telemark er heldige som har ildsjeler som brenner for elvas framtid og muligheter i bygda.
GoPro Hero3 og 64 gb sdhc
Da jeg i helgen tenkte å filme litt med mitt GoPro 3 Black edition oppdaget jeg til min forundring at kameraet ga beskjed “No sd” og “Sd Err”. Litt søking på nettet på disse feilkodene ga raskt svar: Jeg var ikke alene om å ha fått slike meldinger!
Det er tydelig at 64 Gb sdhc kort skaper problem i GoPro kamera. I dag har jeg vært på Japan Photo i Kristiansand som elegant løste dette ved å erstatte med 2x32gb kort. De kjente til feilen. Det er rapportert om langt færre krasj med disse kortene.
Arnes Vulgataspinner
Arne er sånn passe nerd hva fluefiske angår. Nesten så det bikker over, men likevel balansert. Helt etter min smak. Jeg setter pris på folk som virkelig brenner for ting. Folk som graver litt “subsurface”. Dette er folk som tilfører hobbyen noe mer, om det er frimerker, ølproduksjon eller fluefiske. Folk som brenner for en hobby eller en sak har alltid fasinert!
Arne er sånn!
Mens andre har akvariefisk i stua, har Arne flere akvarier med døgnfluenymfer fra i fjor klar for klekking. Han har tatt det så langt at han driver med bunntråling etter vulgatanymfer. Kult! Sist jeg pratet med Arne, hadde verspertinaen klekket i stua i april. Fantastisk!
Arne studerer døgnfluer med speil fra undersiden og binder fluer. Arne er mann å låne øret til. Han har tanker og ideer til mønstere. Som Arne sier: ” Vulgataspinnere ligger i alle retninger. Vinger hit og dit. Avtrykket er det viktigste”. Arne poengterer at parashuthackelet ikke skal være lengre enn palmerhackelet. Jeg gir vulgataspinneren til Arne en sjangs i år.
Gleder meg til å høre hvordan det klekker i de andre akvariene hans etterhvert 
Flua er forøvrig bundet på Partridge YK12 ST #10, en ferskvannsvariant av Partridge CS54. To meget gode kroker!
Fjellelva
Finnes det noe mer vakkert enn en glassklar fjellelv som snor seg i meandersvinger i terrenget? Gjøken som galer, den intetanende blåstrupa som synger og summende insekter. Da er det helt greit bare å sitte der, se ørreten ta insekter i rolige vak. Behøver ikke ta et kast en gang.
